Lykke til videre, Vegard

For fire år siden satt vi også i «Ståvå» i Loen, nesten på samme plassen faktisk. Den gangen var oppgaven å presentere den nye målvakten til et da nyopprykket Nærbølag. Som nyinnflyttet Håbu var ikke Vegard Bakken Øien helt vant med kastevinden og det vannrette regnet som kan falle fra den høye himmelen på Jæren. Fire år senere innrømmer han at akkurat DET er ikke noe han kommer til å savne når ferden nå går østover igjen.  

Da vi pratet med Vegard i starten av hans Nærbø-karriere spurte vi hvorfor han valgte de blå og hvite da han forlot Elverum. Svaret var at han visste Nærbø hadde et ungt og godt lag etter de hentet hjem NM-gullet for G20 i 2017 og 2018, pluss han kjente daværende Nærbø-spiller Steffen Stegavik fra hans tid i Elverum. Så hva hvilke tanker gjør målvakten seg nå – fire år senere?

«Det har vært fire fine år på Nærbø. Vi spillere er en sammensveiset gjeng, spesielt siden flesteparten har spilt sammen siden de var 6-7 år. Til tross for det var det ikke vanskelig å bli en del av gjengen når en kom inn som ny. Det blir rart og vemodig å bryte opp fra spillergruppa, samtidig som det skal bli godt å bo nærmere familie og venner.»

Som kjent går ferden for Vegard og hans familie videre til Fjellhammer – et lag som kan minne litt om Nærbø-laget Vegard ble en del av i 2018.

«Fjellhammer har noe spennende på gang. De har mange gode ung-gutter som kommer fra egne rekker, lignende som her på Nærbø da jeg kom hit. Det blir spennende å begynne en ny reise med et lignende utgangspunkt. I Fjellhammer blir jeg den eldste spilleren og kan slik bidra med rutine inn i spillergruppa. Det beste rådet jeg kan gi unge spillere er å bruke tid og tålmodighet til å trene og utvikle seg. Det er finnes ingen snarveier på veien til spilletid på eliteserienivå – å toppe eliteserien som 18-20-åringer er ikke normalen.»

På spørsmålet om tiden i Nærbø har vært som forventet trekker Vegard litt på smilebåndet

«Jeg hadde i alle fall ikke ventet å stå med en europacuptittel! Starten av den første sesongen var tøff, det gikk noen kamper der før vi fant fotfestet og begynte å plukke poeng. Siden så vi oss aldri tilbake og jeg følte meg ganske sikker på både eliteserieplassen og sluttspillplassen det første året etter hvert. At vi har hatt progresjon år etter år er jeg heller ikke overrasket over – vi har tatt steg for steg, med noen overraskelser hvert år, bl.a. å nå cupfinalen i 2020 og europacupfinalen dette året. Det er kjedelig å tenke på at vi egentlig skulle spilt sluttspill alle fire sesongene, men at det bare har blitt to på grunn av korona-restriksjonene.» 

Mens vi er inne på europacupspill – som den eneste i troppen hadde Vegard erfaring fra å spille på bortebane i Baia Mare før den avgjørende europacupfinalen, uten at han tror det gav ham noen fordel av den grunn.

«Jeg visste de var gode og visste litt om stedet og hallen siden jeg hadde vært der før med Elverum. En ting jeg hadde glemt som IKKE er gøy var bussturen på 5-6 timer fra Ungarn. Men kampen var gøy – særlig at vi var så rolige og trygge på oppgavene våre som vi var. Første omgangen var veldig bra, da spilte vi rutinert og med tålmodighet.  Selv da Baia Mare åt seg innpå i andre omgang beholdt vi roen med tryggheten firemåls-ledelsen fra kampen i DNB Arena gav oss»

Ikke bare har Vegard blitt noen år eldre, og pappa, på tiden han har bodd på Jæren. Han har også, som Ole Nærland har beskrevet det, blitt «en helt annen person». Nok en gang trekkes det på smilebåndet.

 «Jeg har blitt noen kilo lettere, ja. Da jeg fikk bildeboka med bilder fra sesongene jeg har spilt her spøkte jeg med at jeg måtte bla fort fordi bildene fra det første året. Men for å være litt alvorlig – jeg har ikke tenkt så mye på før jeg ser forskjellen på bildene. Da samfunnet stengte ned i mars 2020 var løping stort sett eneste treningsformen vi kunne bedrive før vi fikk tilgang til strykerommet. Jeg merker ikke noen stor endring som målvakt, men det er naturlig nok lettere å løpe nå enn tidligere.»

Til slutt – er det noen ting Vegard IKKE kommer til å savne når han flytter østover igjen?

«Bortsett fra dialekten, mener du? Neida, spøk til side – jeg kommer nok ikke til å savne stiv kuling og regn i vinterhalvåret, selv om det har vært greit å ha snøfri vinter etter jul».

Snart går flyttelasset til Vegard fra Nærbø til Lørenskog. Fjellhammer beholdt sin plass i REMA1000-ligaen omtrent samtidig som Tord Aksnes Lode satte inn den avgjørende straffen i semifinalen mot Drammen – det betyr at Vegard returnerer til Nye Loen minst en gang neste sesong. Vi kan ikke love at det ikke blir regn og blåser stiv kuling på vei inn i hallen, men vi kan nok garantere en varm applaus når han løper inn på den blå parketten igjen.