Navn: Mathias Johnsen

Alder: 21 år

Skole/jobb: Studerer engelsk/jobber som vekter i helgene.

Mathias kom til Nærbø for 5 sesonger siden, etter et år i Viking og et år i hjemklubben Randaberg.  Treneren til Randaberg tenkte at denne gutten passet til å stå i mål og etter å ha prøvd seg var Mathias enig. Dermed var veien kort fra Randaberg til byen og videre ut på Jæren. Mathias er den med desidert lengst vei til og fra trening – 90 km tur/retur hver dag er det ikke mange av de andre på laget som kan skilte med. Men som han sier selv – alt blir en vane.

Hva betyr Nærbø for deg? Nærbø for meg er håndball, det er derfor jeg er her i klubben. Det som trakk meg til Nærbø kontra Randaberg og Viking var et mye bedre opplegg rundt laget, både kvaliteten på trenere og selve treningene.  Jeg hadde hørt mye positivt før jeg kom hit – at det var et godt kvalitetsmessig håndballmiljø som visste hvor de ville. I forhold til min posisjon på laget så var det først når jeg kom til Nærbø jeg fikk egen keepertrener som tilrettela treningen for min rolle på laget – det var ekstremt bra å få den oppfølgingen og opplegget rundt keeperplassen.

Foto: Olaf Nagelhus/Woldcam

Hvordan balanserer du utdanning og toppidrett? Det går stort sett fint. Selvfølgelig er det dager det er litt tyngre å reise på trening, særlig i perioder med mye oppgaveskriving/eksamen på skolen. Det er godt å ha et trenerteam som har forståelse for at jeg prioriterer utdanning når det trengs og at det er takhøyde for å kunne lese til viktige prøver/oppgaver i stedet for å komme på trening enkelte ganger.

Hvilket forhold har du til at dere er forbilder for unge spillere i Nærbø IL Det er et ansvar å være forbilder – vi prøver å være bevisste hvordan vi oppfører oss og prater til andre.  Det gjelder både i det virkelig liv og på sosiale medier.  Mange unge spillere følger oss på sosiale medier, da blir det ekstra viktig å tenke gjennom hva vi kommenterer og legger ut.

Har du kun spilt håndball eller hvar du vært innom andre idretter? Jeg har spilt håndball og fotball tidligere, men det var ikke før for ca 6 år siden jeg ble tilbudt  å komme ned i Randaberghallen og prøve meg som keeper. Treneren mente at jeg med min høyde passet bra som keeper. Jeg trivdes i buret og har vært der siden. Fra Randaberg har veien vært kort til Nærbø, via et år i Viking.

Har du hatt noen spesielle utfordringer-noe du har måttet jobbe spesielt med? Spilletid på elitelaget er ikke det viktigste for meg, jeg er bevisst at det er to andre keepere som pr dags dato er foran meg køen. Jeg er fornøyd med spilletid i 2.divisjon – men det er viktig for meg å være en del av elitetroppen og det opplegget som er rundt laget. Det gir meg muligheten for videre utvikling og noe å strekke meg etter.

Må du som keeper ha andre egenskaper enn utespillerne? Jeg har aldri tenkt på det slik. Jeg har aldri vært redd for å stå i veien skudd – det er jo min oppgave på banen.

Opplever du forståelse på hjemmebane for tiden du legger ned i treningsarbeidet?  Jeg har stor forståelse for tiden jeg bruker på håndballen på hjemmebane og de legger til rette så godt som mulig for meg. De hjalp til med å kjøpe elbil – for å hjelpe med å korte reisetiden kontra buss/tog og minske kostanden med tanke på drivstoff.  Skulle jeg måtte gi opp jobben som vekter vet jeg at jeg har støtte økonomisk hjemme.

Hvor viktig er sosiale medier for deg? Det er ikke viktig for meg personlig. Jeg bruker det som normalt for de fleste i 2019 tror jeg, men prøver å være bevisst på hva som blir lagt ut. Jeg vet at mange yngre følger oss spillerne på sosiale medier og det gjør at vi har et ekstra ansvar for hva vi velger å legge ut og kommente på nett.

Hva betyr publikummet i Nye Loen for deg? Nye Loen betyr ekstremt mye. Vi gleder oss masse til hjemmekampene og oppleve stemningen med masse tilskuere på tribunen. Det er veldig spesielt å være spiller på Nærbøkamp – det er galskap med positivt fortegn.

Hva er ditt beste håndball-minne? Det første G20 gullet står frem om det mest minnerike – det var et mål vi hadde jobbet for så lenge og som vi egentlig nådde et år før planen. Det å kjempe så hardt for noe og så lykkes gir en god følelse.

Hvor er du om 5 år? Si det, det var et vanskelig spørsmål. De siste årene har gått så vanvittig fort, fra 2.divisjon og til Eliten. Ikke godt å si hva det neste blir – men jeg håper jeg fortsatt spiller håndball på et høyt nivå.